Spørsmålet er om de er like interesserte i å løse et annet verdensproblem.
Antibiotika ble oppdaget for nesten hundre år siden. Den har reddet millioner av menneskeliv. Men hva skjer når antibiotika slutter å fungere? Antibiotikaresistens er allerede et globalt helseproblem.
Forskning ved universitetet i Oslo er blitt til et selskap som har flyttet inn i hos inkubatoren til Oslo Cancer Cluster. Navnet er Adjutec Pharma og ambisjonen er å gjøre noe med antibiotikaresistens verden over. Selskapet mener de har utviklet substanser som opphever bakteriers resistens mot antibiotika.
Men først trenger de det alle må ha for å leve: Penger.
Selskapet fikk nylig tilsagn om 16 millioner kroner fra Forskningsrådet til preklinisk testing. For at denne bevilgningen skal bli utbetalt må beløpet matches av private investorer. Men Adjutec Pharma vil ha mer, selskapet ber om 35 millioner kroner fra investorer.
– Vi jobber mot ulike type investorer nå. Totalt skal vi ha inn 50 millioner kroner fra det offentlige og private i denne omgang, sier Bjørn Klem, som er daglig leder i den nevnte inkubatoren.
Adjutec Pharma prises da til 200 millioner kroner før penger.
Aktiv professor
Pål Rongved er drivkraften bak Adjutec Pharma. Han er professor i legemiddelkjemi ved Universitetet i Oslo. Han har lang fartstid fra GE HealthCare og står bak et titalls patenter. Han har allerede svidd av 25 millioner på å forske innen dette feltet, takket være penger fra Forskningsrådet, Novo Nordisk og Equinor. Substansene er patentert og testet i laboratorier og på noen dyr med svært lovende resultater.
Selskapet har patent på en helt ny teknologi de kaller ZinChel. ZinChel-produktet APC148 er et svært enkelt, vannløselig molekyl som er lett å produsere. Det har vist seg svært effektivt mot en gruppe multiresistente bakterier, bakterier som står høyt oppe på WHOs liste over de 12 farligste bakteriene i verden.
Men 50 millioner kroner er selvsagt ikke nok til å gjøre noe med et globalt helseproblem. Neste år trenger selskapet 200 millioner kroner.
– Runde to vil handle om å komme igang med kliniske studier. Det håper vi vil skje neste år. I denne runden sikter vi mot å hente inn 200 millioner kroner, opplyser Klem.
Men heller ikke det er nok til å ha et ferdig produkt som kan generere inntekter. Klem anslår at selskapet i siste runde vil trenge rundt 600 millioner kroner. Totalt vil det altså koste nærmere en milliard å dyrke frem en norsk suksess innen dette feltet.
– Da kan det være aktuelt med en børsnotering, sier Klem.
Arbeidet med antibiotikaresistens er et satsningsområde for myndighetene.
– Det er et teknologiområde som kan gi stor samfunnsmessig gevinst om vi lykkes. Universitetet i Oslo satser stort på sitt nye livsvitenskapsbygg og der er arbeidet med antibiotikaresistens viktig. Det offentlige bidrar med mye penger til dette området. Vi har tatt ut mye risiko allerede samtidig som det er relativt kort vei til markedet.
– Hva kan gå galt?
– Endel store farmasiselskaper har gått ut av denne nisjen. Det gjør det til et litt mer krevende forretningscase. Men vi har tro på at det går an å bygge en norsk helsenæring rundt dette.
Italia hardt rammet
En kronikk fra Aftenposten i fjor vår gir et bilde på hvordan Rongved og hans kolleger tenker. Den ble skrevet i april, bare en måned etter at Erna Solberg hadde stengt ned landet. Sammen med professor Dag Berild stilte han spørsmålet hvorfor Italia var så mye hardere rammet av Covid-19 enn Norge.
På det tidspunktet hadde viruset tatt nesten 16.000 liv i Italia, og 70 liv i Norge. Hva er mulige årsaker til denne slående forskjellen mellom Italia og Norge, spurte professorene.
De begynte med å se på tidligere epidemier. Svineinfluensaepidemien i 2009 resulterte i cirka 300.000 dødsfall. Her har forskere tidligere konkludert med at 29–55 prosent av dødsfallene var forårsaket av sekundær bakteriell lungebetennelse.
«I covid-19-pandemien viser en publisert rapport fra Wuhan i Kina at 92 prosent av de innlagte covid-19-pasientene fikk antibiotika, og ca. 50 prosent av dem som døde, hadde sekundære bakterieinfeksjoner», skrev professorene. Før fremmarsjen av antibiotikaresistens var vi vant til at bakterieinfeksjoner effektivt lot seg behandle med antibiotika. Slik er det ikke lenger.
– Adjutec Pharma tilbyr unik norsk teknologi til å bekjempe et globalt helseproblem. Produktet vårt gir investorer en sjanse til å komme inn tidlig, og en unik sjanse til å bidra til verdiskaping for selskapet og samfunnet, kommenterer Rongved.
Samfunnsproblemet vokser i omfang.
– Dersom vi ikke finner gode løsninger er det estimert at 10 millioner mennesker kan dø hvert år fra 2050 som følge av antibiotikaresistens. Dette er en langsom pandemi, sier Klem.
Source: ©Finansavisen 20.02.2021